Narvik Kommunale Elektrisitetsverk ble etablert 21. desember 1913.
Virksomheten bestod den første tiden i å dekke Narviks befolknings behov for elektrisk kraft
ved egen utbygging av produksjon og distribusjonsnett.
Fra Mølnfoss kraftverk, ferdig i 1922
Gjennom et vedtak i Narvik bystyre ble virksomheten organisert som kommunal forretningsvirksomhet.
I 1913 stod det første kraftverket, Høybakkfoss i Håkvikdalen ferdig,
og leverte bl.a. strøm til gatelys i Narvik. Samlet årlig produksjon var 110 MWh.
For å stimulere etterspørselen og utbygging av elektrisitetsnettet ble det
også drevet egen elektrobutikk, samt installasjonsvirksomhet,
elektrobutikken ble lagt ned i 1995, mens installasjonsvirksomheten
opphørte i 1990.
Etterspørselen etter strøm økte stadig, og både nett og produksjonskapasiteten ble gradvis mer utbygget.
I 1915 ble Silvannfoss kraftverk i Håkvikdalen bygget. De to kraftverkene produserte 4,7 GWh årlig,
men dette var fremdeles alt for lite i forhold til behovet.
Mølnfoss kraftverk i Håkvikdalen ble ferdigstillet i 1922. Samlet produksjon var nå oppe i 10 GWh,
og i årene frem mot 1930 økte produksjonen opp til nærmere 12 GWh.
Etter at NSB åpnet for elektrisk drift av jernbane over Ofotbanen i 1923 ble nye utbyggingsplaner lansert, enten Nygårdvassdraget eller Kjårda i Skjomen. Kjårda var imidlertid et privat selskap som konkurrerte mot de kommunale interessene.
Bygging av Nygård kraftverk
I 1927 vedtok Narvik bystyre å bygge ut Nygårdsvassdraget. For å finansiere prosjektet ble det lånt 7mill kroner fra LKAB. I 1932 ble Ofotbanens norske del for første gang forsynt med strøm fra Nygård kraftverk. Etter dette var produksjonskapasiteten for alle anleggene på ca 50 GWh inklusive leveransen på 22 GWh til Ofotbanen.
Nygård kraftverk, ferdig i 1932
Kraftbehovet økte stadig i årene frem mot 2.verdenskrig, og planer for utvidelse av reguleringsanlegget for Nygård kraftverk ble igangsatt, men krigshandlingene i 1940 stoppet fullførelsen, som først kom i 1947.
Strømsituasjonen var i årene etter krigen fortvilet, og kapasiteten måtte utvides.
I 1949 ble planene om et helt nytt kraftverk som skulle utnytte vannet i Håkvikvassdraget vedtatt, og verket stod ferdig i 1954. Silvannfoss og Høybakkfoss ble da lagt ned, mens Mølnfoss ble drevet i en kortere overgangsperiode.
Prøvekjøring av Håkvik kraftverk i 1954
I 1963 ble det produsert 90 GWh årlig ved Nygård kraftverk, samt 40 GWh ved Håkvik kraftverk. Behovet for kraft på samme tid var på 180 GWh, det resterende ble kjøpt fra statskraftverkene Innset.
Foruten det kombinerte vann og minikraftverken Taraldsvik i 1985, samt Sirkelvann minikraftverk i 1999 har det ikke blitt bygget flere vannkraftverk i egen regi.
Fra 1995 har ble aksjeselskapet Narvik Energi AS etablert med Narvik Kommune som 100 % eier.
I perioden 1998 til 2001 øktekonsernets eierandeler i kraftprodusenten Nordkraft AS fra 17 % til 100 %, og fra og med 2001 inngikk Nordkraft i konsernet. Samtidig kom Vesterålskraft AS og Hålogaland Kraft AS inn som deleiere.
I 1999 opphørte kraftomsetning til sluttbrukere i egen regi, ved at kraftomsetningsselskapet Kraftinor AS ble etablert sammen med bl.a. Lofotkraft AS og Vesterålskraft AS.
Narvik Energi AS var 100 % eid av Narvik kommune frem til 2001 da Vesterålskraft AS og Hålogaland Kraft AS ble medeiere.
2002 kom det danske energiselskapet Energi E2 A/S inn som deleier i Narvik Energi AS gjennom kjøp av selskapets egne aksjer samt aksjer fra Hålogaland Kraft AS og samtlige av Vesterålskraft AS sine aksjer. I tillegg gjennomførte selskapet en rettet emisjon mot Energi E2 A/S.
Troms Kraft kjøpte i 2010 Energi E2s (nå Dong Energy) eierandeler.
Fra og med 2002 ble nettvirksomheten skilt ut i eget datterselskap Narvik Energinett AS, hvorav Hålogaland Kraft AS eier 49 %.
I 2009 skiftet morselskapet i konsernet navn til Nordkraft AS.
Det er for tiden ca 110 ansatte i konsernet, og 38 ansatte i Narvik Energinett AS.
I 2011 er konsernet Nordkraft AS eid av Narvik kommune med 50,01%,
Troms Kraft AS med 33,33% og Hålogaland Kraft AS med 16,66 %.